Du har sikkert sett de, både før, under og etter hjemme kampene, de med lyseblåe vester med «Foto» på.  

Vi er heldige og har både «hoff-leverandører» og frilansere (for å si det slik). Side om side med de profesjonelle fotografene og journalistene står de og går de (lurer på hvor mange skritt de har pr kamp?) i Fana Arena under kampene. Og «forer» oss med bilder fra kampene.

Foto: Bjørn Erik Nesse

Hvem er de, de som bruker onsdagskvelder og søndagskvelder i en (for noen) støyende idrettshall fylt opp med spillere, publikummere, frivillige og andre utøvere som er der for å trene.

Vi har tatt en rask prat med Bjørn Erik Nesse og Kjell Eirik Henanger, to av de som leverer blinkskudd etter blinkskudd til en skrivende SoMe-ansvarlig.

Kombinasjonen håndball og fotografering, hvor kommer den interessen fra?

De to har litt ulik innfallsvinkel til håndballfotograferingen. Begge to har tidligere drevet med idrett, for Bjørn Erik sin del var det en korsbåndskade (de har det i fotball også) som «utløste» fotointeressen. Mens Kjell Eirik oppdaget foto under arbeidsuken på ungdomsskolen. Begge er enige i at håndball er artig å fotografer, det er en herlig sport med action så å si gjennom hele kampen. Utover det så er det vel «kjennskap og vennskap» som gjør at de har endt opp som «hoff-leverandører» av gode minner til Fana Håndball.

Ingen av de to har spilt håndball selv, Bjørn Erik holdt seg på fotballbanen til korsbåndet røk, mens Kjell Eirik har sin erfaring med håndball gjennom at datteren spilte et par år før hun som sin far valgte vannet som sitt sportselement.

Foto: Kjell Eirik Henanger

For en utenforstående som «bare» får servert bilder på løpende bånd, betyr det noe for «valg av motiver/bilder» underveis i kampen det å kjenne håndballspillet?

«Helt klart» sier de nesten i kor. Det å kjenne spillet, og til en viss grad forstå hvordan spilleren tenker og handler ute på banen, er helt klart en fordel for oss fotografer. Å kunne «lese» spillerne og oppgavene deres gjør det lettere å treffe med bildene.

Utover i kampen – prøver du å planlegge (om det i det hele tatt går an?) hvor og /eller hvordan du vil ta det neste bildet?

Den ene sier at «både kampens flyt, hvilke spillere som har dagen og kjennetegn ved spillerne påvirker litt hvordan jeg prøver å bevege meg». Mens den andre synes det «gøy å følge med på trenerne, for de kjenner nok på en berg- og dalbane av følelser gjennom en kamp».

Så, ja utviklingen i kampen er absolutt av betydning for hvor langs banen du som fotograf stiller deg opp.

Hva med forberedelsene til kamp – er de litt avhengig av hvem motstanderen er, eller er det «bare å ta med kamerautstyret og møte opp»?

I stor grad er det «bare å møte opp», det er de enige om. Egentlig så er det enige om det meste, de to hoff-fotografene våre.

Foto: Bjørn Erik Nesse

Er det spillere som er lettere å fotografere enn andre?

Det er litt både og.

Kjell Eirik utdyper : «Ja, kanskje du kan dele det inn slik, det skiller i iallefall på posisjon, men egentlig litt på spillertyper også ja. Oppfatter at for eksempel en av Kizza (Christine Karlsen Alver) sine styrker er overraskende skudd, gjerne underarmsskudd som kan være utfordrende å få fanget fordi forsvarspillere skjuler mye. Jeg liker best å ta skudd bilder fra lavt perspektiv, men når Aurora Hatle skyter må jeg innta høyere posisjon. Marit Bøyum hopper jo veldig høyt. Kanskje lettere å lese at skuddet kommer da, og jeg kan ta det fra lavere perspektiv, sittende lavt. Celine Solstad virker å bruke mye fart inn mot skuddposisjon og kommer seg da ofte «klar» av forsvarsspiller med både lange og høye hopp i skuddet som er gøy om de kommer slik at en forsvarspiller ikke skygger for i bildet. Andrea Solstad finter seg jo ofte gjennom forsvaret og skyter. For strek så er utfordringen at de kommer tettere på og det går fort. Vingenes avslutninger må man nesten ta posisjon på motsatt side og vente på avslutning fra ving for å få med på en god måte».

Foto: Njål Arnar Johansen

Som fotograf kommer du ofte tett på både spillere og trenere/lagledere – hender det at du blir «ugle-sett»?

«Jeg prøver å være varsom med å ikke forstyrre for mye, men jeg tror ikke spillerne legger særlig mye merke til at jeg er der. De er nok såpass langt inne i fokusboblene sine før kamp at de kun konsentrerer på å komme seg i gang» sier Bjørn Erik.

Hva får dere til å møte opp kamp etter kamp i Fana Arena?  Hva er «drivkraften» for å si det slik?

For Bjørn Erik sin del så forteller han at «er gøy å være en del av et lag, selv om jeg er veldig på sidelinjen (bokstavelig talt). Jeg er konstant på jakt etter det perfekte bildet, og jeg har i løpet av vel 2,5 sesonger med knipsing blitt glad i laget, og følger med på dem. De spiller attraktiv håndball, og det er litt gøy at man aldri helt kan vite hvilken kamp det blir når man møter opp i forkant»

Kjell Eirik ser de «spennende kampene som utfordrende og utviklende for foto-hobbyen. Men i tillegg er det jo kjempestemning i hallen, spesielt når det går bra og det er mye folk tilstede».

Til slutt, blir dere med også neste sesong?

Heldigvis for vår del, så er de enige også her. Det er JA fra begge to. Og vi ser fram til mange blinkskudd også neste sesong.