Foto: Einar Jan Kvalheim

Sesongen så langt, sett fra tribunen

Da er sesongen halvspilt og jentene tar noen velfortjente feriedager før det hele starter opp igjen med kamp mot Oppsal hjemme i Fana Arena 09.januar 2022.

Sesongen startet 01.september, borte mot ny-kommer Follo HK Damer. Eller ny-kommer og ny-kommer, de spilte i REMA 1000-ligaen også i 2019/20 sesongen (vi vant for øvrig begge oppgjørene den gangen. Siste kampen gikk for tomme tribuner i Fana Arena – før Norge stengte ned dagen etterpå).

Foto: Bjørn Erik Nesse

Men tilbake til årets sesong, som vi altså startet borte mot Follo. Med litt blandede følelser, ikke med tanke på hverken bortebane eller motstander altså – vi tenkte heller på at vi ikke har for vane å vinne en åpningskamp. Vi tapte for Skrim Kongsberg i 2018/19, vi tapte for Tertnes i 2019/20 og for Aker i 2020/21.

Heldigvis så er det noe som heter at «alle gode ting er tre og med det fjerde skal det skje». Så på fjerde forsøket «nailet» jentene det. Og det med scoringsrekord i REMA 1000-ligaen. Etter det vi har funnet ut har nemlig ingen andre lag scoret 48 mål i en seriekamp i de sesongen vi har vært i øverste divisjonen. For øvrig (igjen om vi har lest statistikken riktig) så er det bare fire lag som har scoret 40 mål eller mer f.o.m 2918/19 sesongen; Storhamar, Vipers, Tertnes og oss.

En liten fun fact (kanskje): både Storhamar og Vipers har scoret 40 mål eller mer i kamper mot oss etter opprykket

Videre ventet Byåsen hjemme i Fana Arena, laget som vi for øvrig tok vårt første Eliteseriepoeng mot i 2018/19. Et lag som vi totalt har tatt syv poeng mot, av tolv mulige. Så med litt rask hoderegning så husker du at vi vant også denne kampen.

(PS: vi slo i tillegg Byåsen ut av NM turnering i 2019).

Foto: Kjell Eirik Irgens Henanger

Kamp nummer tre var borte mot Flint Tønsberg, en kamp der vi virkelig fikk slite for poengene. Først etter halvspilt andre omgang var det vi som tok ledelsen med ett og ett mål. Og med fattige fem minutter igjen å spille greide vi å få en to-måls ledelse og da sluttsignalet gikk var det med to måls overvekt til oss.  

Molde i kamp nummer fire. Det er et lag vi ikke har spesielt god erfaring med – vi har slått Storhamar og vi har tatt poeng fra Vipers. Men Molde, de får vi ikke tak på – og det gikk som det måtte gå (holdt vi på å si) etter å ha ligget under med ett til pause ble vi slått med seks mål på bortebane.

Med tre seirer av fire mulige og 134-121 i målforskjell var vi klare (egentlig med stor K) til å ta imot Vipers hjemme i Fana Arena. 500 tilskuere (det var det vi fikk lov å ha inn på den tiden) fikk pr da tidenes håndballkamp i Fana Arena. Vi sier ikke så mye mer enn att vi lå under med fem mål til pause, og alle satt og ventet på at Vipers skulle gire skikkelig om i andre omgang. Men det skjedde liksom ikke denne gangen. Isteden var det vi som satte inn et par ekstra gir og etter 17 minutter av andre omgang utlignet vi til 26-26. Og stemning i Fana Arena var, vel ubeskrivelig er vel det rette ordet. Minuttet før full tid satte vi punktum for kampen da vi utlignet (på nytt) til 33-33. Det umulige var blitt mulig, og vi tok poeng fra Vipers.

De sa det ikke var mulig, men vi gjorde det, vi tok poeng fra Vipers

Fem kamper var unnagjort, i tillegg hadde vi spilt oss til kvartfinalen i NM. Og i REMA 1000-ligaen var turen kommet til Romerike Ravens og kamp i Skedsmohallen. Hva skal en si? Hjemmelaget ledet med tre mål til pause og først etter 12 minutter i andre omgang var vi ajour på 19-19. For første gang siden 4-4 helt tidlig i kampen. Nok en gang greide vi å hente oss inn igjen etter en dårlig start og det hele endte med poengdeling. For andre kamp på rad.

Storhamar kom på besøk, og kvarteret ut i første omgang ledet de 4-11. Kort oppsummert, Storhamar kom, så, tok og gikk. Det var lite som stemte for oss i denne kampen. «Note to self», siste lørdag i høstferien er ikke noen god kampdag.

I passe avstand fra høstferien fikk vi Aker på besøk. Vi hadde på ingen måte glemt ni måls tapet borte mot Aker i sesongåpningen i fjor. Selv om det etter femten minutter ikke så spesielt lovende ut for vår del. Gjestene ledet på det tidspunktet 4-9. Til pause var det redusert til 11-13, og etter hvilen våknet vi. På åtte minutter snudde vi 11-13 til 18-18. Og etter det såg vi oss aldri tilbake. Og når vi først begynte stoppet vi ikke før vi hadde 33-26 i vår favør i målprotokollen.

Her fra kampen mot Aker. Foto: Einar Kvalheim

Kampen mot Aker kom mellom to kamper mot Sola. Først slo vi ut fjorårets NM-finalist Sola med sifrene 32-26 i årets kvartfinale. Sola var ikke før kommet hjem til Sola før de begynte å mobilisere til REMA-1000 liga kampen knappe to uker senere. De gjorde en god jobb, og vi måtte reise hjem uten poeng fra det oppgjøret. Mer er det ikke å si om den saken.

Ran i Larvik

Bare få dager senere reiste vi til Larvik for nok en bortekamp. Og de gav oss en aldri så liten bakoversveis. Larvik-jentene spilte oss ut av banen, spesielt det første kvarteret. Etter litt startvansker kom vi inn i kampen igjen og sakte men sikkert nærmet vi oss hjemmelaget. Men det var vel egentlig ikke så mange som trodde på poeng da det stod 30-27 til Larvik med under fem minutter igjen å spille. Det ble noen ulidelig spennende sluttminutter, men nok en gang rodde vi oss i land. Og utlignet til 32-32 i absolutt siste sekund. Et ran vil kanskje noen kalle det?

Vi hopper bukk over NM-semifinaletapet for Vipers og går direkte til årets høydepunkt; nemlig lokaloppgjøret mot Tertnes. Heldigvis hadde vi nå lov å fylle hallen, og godt over 900 tilskuere fikk se at lillesøster er på god vei til å bli noe mer enn det. Til pause ledet vi 14-11 mens det etter halvspilt siste omgang stod 23-16 i vår favør. På det meste ledet vi med ni mål før oppgjøret ente med 28-23 seier til jentene fra Bergen Sør. For en stemning det var, og for et publikum vi har.

Etter kampen mot Tertnes gjenstod en kamp før mesterskapspause og juleferie. Nemlig borte mot Fredrikstad. Også det et lag vi har slitt litt med å håndtere. Etter fem kamper ledet Fredrikstad 3-2 i oppgjør. Men vi har vunnet de to siste oppgjørene altså. Det ble en tett kamp, der lagene fulgte hverandre til 9-9, da sa vi på en måte takk for oss og til pause ledet vi 10-13. Fredrikstad kom etter og vi gikk ifra, flere ganger. Men det var først de siste tre minuttene det ble skikkelig spennende. Vi ledet da med tre mål, som ble til to og med under minuttet igjen reduserte Fredrikstad til 25-26. Men en time-out og en scoring senere kunne vi puste lettet ut og ta med oss to poeng hjem til Bergen.

Foto: Einar Kvalheim

Godt jobbet jenter, vi gleder oss til fortsettelsen!