Nå kommer kampene tett som hagl

Jentene er inne i sin sjette sesong i REMA 1000-ligaen, men hvor mange spillere som har lagt ned «blod, svette og tårer» for laget har jeg ikke helt tallet på. Det har jeg heller ikke når det gjelder  hvor mange nøkkelspillere som har forsvunnet fra laget den samme perioden. Og de som har vært igjen  har på en måte måtte begynne på nytt igjen. Men det har likevel gått rimelig greit hvert år. Litt tråere i år kanskje, og nå kommer kampene tett som hagl. 

Det var Sola den 24.januar og Tertnes 27.januar, og så kommer Molde 31.januar. Og slik kunne vi egentlig holdt på, de har syv kamper i perioden 24.januar til 17.februar. Hvordan vil det gå?

Jeg fikk tak i en av kapteinene ,våre Celine Solstad tirsdag kveld i Fana Arena.

Vi starter med den sist spilte kampen, den mot Tertnes. Helt ærlig, på en skala fra 1 til 10, hvor irriterende var det tapet?

-Ha, ha. Det må bli 10, minst!

-Du vet, alle vil vinne lokaloppgjøret. Og det er litt irriterende at vi ikke fikk vist oss fram fra vår beste side. Vi fikk en tung start og greide aldri å hente oss inn igjen. Akkurat det får vi ta med oss og lære av slik at vi ikke gjør det igjen.

Du er en av kapteinene på laget, men samtidig er du både en av de eldste og den med lengst fartstid i laget. Hvor stor er forskjellen på det laget du spiller på i dag kontra laget som rykket opp til REMA 1000-ligaen i 2018?

-Når jeg tenker meg om, ikke så veldig mye egentlig. I dag har stort sett alle minst 1-2 års erfaring på dette nivået. Tilbake i 2018 var vi ferske hele gjengen. Og vi var unge. Nå har vi vært gjennom et generasjonsskifte, og vi må la de yngre spillerne få lov å gjøre litt feil samtidig som vi andre bruke erfaringen og rutinen vår til å la de spille seg inn i laget.

-Vi har spilt en del jevne kamper og da er det godt å kunne bruke rutinen på å dra i land seieren. For det er klart, vi trenger jo både rutine og fornying.

Og er det stor forskjell på selve REMA 1000-ligaen fra da til nå?

-Hm, nei det er litt vanskelig å si. Vi hadde vel ikke så all verdens av mye poeng den første sesongen vår (11 poeng ble fangsten det året). Det var en tøff første sesong for vår del. I år føler jeg det er litt jevnere. Før har det vært tre lag på toppen, mens i år er det mer slik at alle både spiller jevnt med/eller slår alle.

-Og tidligere år så har ofte lagene som rykket opp gått rett ned igjen, mens nå ser vi at stadig flere lag greier å etablere seg.

Du har vært på dette laget i, ja hvor mange år er det blitt nå? Har du noensinne vært lei? Av både trening, kamper, idrettshaller og alt som følger med?

-Jo da, jeg er inne i den tiende sesongen nå. Så det begynner å bli noen år. Lei og lei, nei jeg vil ikke si det akkurat. Men det er klart, når det går mot sesongslutt så er det godt å få noen uker fri. Det går ikke så langt tid før det begynner å krible etter å få spille igjen.

-Det blir nesten litt «kjedelig» å gå uten trening og kamper. For det er jo det jeg er vant til å gjøre og har gjordt hele tiden. Trene og spille kamper altså.

Selv om du spiller håndball på øverste nivå i Norge, så har du tatt en utdanning ved siden av, og nå jobber du ved siden av håndballspillingen? Hva driver du så med i det sivile livet ditt?

-Kortversjonen er at jeg er sivil ingeniør innen fornybar energi.

Jeg fikk langversjonen også, men jeg falt litt av når hydrogen og ammoniakk løsninger kom på banen. Men jeg skjønte såpass at hun jobber for Greensight og er utleid til Ocean Hyway Cluster. Og litt flåsete sagt – ser på en «fremtid uten oljen».

Har det vært vanskelig, eller tungt for å bruke et annet ord,  det å kombinere både utdanning og håndball på høyt nivå?

-Jo, det var tung i perioder. Spesielt da jeg var i innspurten av Masteroppgaven min og vi var inne i den tredje sluttspillkampen mot Sola.

-Jeg hadde allerede studert ett år før jeg begynte på det egentlige studiet mitt. Og da fikk jeg med meg en del fag som gjorde at jeg kunne kutte en del fag i masterstudiet mitt. Så det ble litt lettere da jeg ikke trengte å studere hele dagen.

-På universitetet er det heldigvis rom for en god del selvstudium og lite pliktig oppmøte. Heldigvis så er jeg strukturert og hadde ingen problemer med å studere på egen hånd slik at jeg fikk tid til både studier og håndball.

-Alt i alt så var det tunge men likevel fine år. Men jeg innrømmer glatt at det er godt å være i jobb og ikke være student lenger. Nå har jeg fri når jeg har fri, og trenger ikke tenke på at «kanskje jeg skulle lese litt», «kanskje jeg skulle skrive litt».

Er det «trøblete» å få dagene til å gå opp? Krever det mye planlegging og puslespill legging?

-Jeg er heldig og har en 50% stilling der jeg stort sett bestemmer selv når jeg skal jobbe. Stillingsprosenten gir 19 timer i uken, og jeg pleier å fordele de på mandag, tirsdag og torsdag. Men jeg er alltid tilgjengelig utenom de dagen altså om det skulle være behov for det.

Over til morgendagens kamp, mot Molde. Vi er flere på huset (les: Fana Arena) som har ett litt «spesielt» forhold til Molde. Den aller første REMA 1000-liga kampen, eller Eliteserien som det het da, i Fana Arena var ikke bare første hjemmekampen vår, det var også den offisielle åpningen av Fana Arena. Men så kom det et ekstremvær ved navn Knud og ødela for oss. Været ble nemlig av en slik art at Molde ikke kom seg til by’n. Uansett hvor mye de prøvde.

Jeg husker godt hva vi i arrangementsgruppen tenkte og følte den dagen, men hva med dere spillere? Husker du hvordan dere opplevde det?

-Det var rart å komme i hallen til den kampen. Det var buekorps, kakespising, snorklipping og alt – men så var det nesten «begravelsesstemning» da vi kom i halen. Det var rett og slett en rar stemning, stille og nesten litt trykket. Som om vi hadde tapt allerede.

-.Vi var forberedt på kamp og hadde selfølgelig innstilling deretter. Og så ble det bare trening på oss. En nedtur.

Molde sin toppscorer har også vært vår toppscorer – spiller dere på «gammel informasjon» når Kizza er tilbake i Fana Arena eller har hun endret spillestil så mye at det ikke går? Om du skjønner hva jeg mener?

-Litt både og. Hun har nok ikke endret spillestil så mye, så vi vet jo hva hun kommer med.

Og hvordan er det egentlig å møte tidligere medspillere som motspillere?

-Litt rart, og litt kjekt. Når en spiller skifter klubb så ha vi jo vært tett på over lang tid. Det er alltid litt rart å plutselig ha de på motsatt banehalvdel når vi har vært vant til å ha de side om side i garderoben.

-Og så er vi selfølgelig venner både før og etter kamp da.

På de fem sist kampene mot Molde har vi, eller dere er vel det riktige å si, vunnet tre og tapt to kamper. Om jeg ikke tar feil så har ikke Molde slått oss i serien siden 03.februar 2022. Det var hjemme i Fana Arena.

Slik statistikk, er det noe dere ser på og tenker på før en kamp? Eller er det bare det det er, tall og statistikk?

-Det er nok for det meste bare statistikk og ikke noe vi går rundt og tenker på. Men selfølgelig, det hender jo vi tenker litt sånn at nå har vi et mentalt overtak. Det er likevel viktigere å se på de siste kampene, hvordan både vi og de har spilt.

-Og så er det jo det at noen lag har vi tradisjonelt et tak på, mens andre ikke. Så statistikken bryr vi oss lite om.

Og vinner vi i morgen?

-Ja, vi må jo det. Vi skal i alle fall gjøre alt det vi kan for at poengene skal bli våre.

Men du, før jeg slipper deg helt, du er egentlig på vei til møte med J2007 laget til Fana? Hva skal du snakke med dem om i kveld?

-Vi (Marit og Oda er også med) skal snakke litt om hva vi har gjordt for å bygge treningskultur, skape samhold og ellers de erfaringer vi har gjordt oss.

Billetter til onsdagens kamp finner du her