Foto: Bjørn Erik Nesse

Fra 3.divisjon til REMA 1000-ligaen

Bli litt kjent med Maria Haldorsen. Spilleren som kom til Fana fra Gneist men som opprinnelig er fra Bønes Håndball. Hun er en av jentene i 2003-årgangen vår, og venstrekant med nummer 19 på ryggen. I motsetning til noen, men akkurat som andre, så var det ikke slik at Maria fikk ideen til å begynne med håndball sånn helt uti det blå av seg selv. Hun hadde en venninne som spilte håndball og hun dro med seg Maria på trening en dag. Dette var i 5.klasse og resten er historie.

Hvorfor (og hvordan) havnet du i Fana Håndball?

Samarbeidsavtalen mellom Fana, Gneist, Bønes og Bjarg er nok hovedgrunnen til at jeg gikk til Fana. Men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, for jeg trives veldig godt – det er en veldig kjekk gjeng å treffe hver dag. Ikke bare spillerne, men også trenerne og støtteapparatet rundt laget. Og i og med at jeg spilte for Gneist forrige sesong ble det på en måte naturlig å ta steget til Fana da sjansen bød seg.

Nå har det gått et par måneder, en treningsleir, noen treningskamper og enda flere treninger siden overgangen til Fana. Hvilke erfaringer har du gjordt deg på denne tiden?

At det er tøft å gå fra 3.divisjon til REMA 1000-ligaen! Spesielt mentalt. En dag er du juniorspiller i Bring og Lerøy og den neste er du REMA 1000-liga spiller på et at topplagene i Norge. Men for all del, det har vært veldig kjekt så langt. Lærerikt og utviklende. Og jeg føler jeg har mer å gå på, både på og utenfor banen.

Apropos utenfor banen, hva driver du med når du ikke er i hallen?

Jeg har tatt et friår. Eller friår og friår, jeg jobber som støttekontakt og i et bofellesskap. Og så søker jeg assistentjobber «rundt omkring». Alt dette mens jeg prøver å finne ut hva jeg vil bli når jeg blir stor.

I tillegg liker jeg å henge med venner, gå turer og vere i aktivitet. Og selv om jeg ikke gjør det så veldig ofte så liker jeg å lage mat og å bake.

Fremtiden innen, eller med, håndballen? Hvordan ser du på den?

Tja, si det du. Håndball er veldig kjekt og så lenge jeg synes det ,så kommer jeg til å fortsette å spille. Det er likevel mye som skal klaffe, spesielt når jeg finner ut hva og hvor jeg vil studere.  

Men som sagt, så lenge det er gøy kommer jeg ikke til å gi meg.

Det er vi glad for, og vi venter i spenning på sesongåpningen mot Ravens søndag 04.september

PS: etter at vi gikk hver til vårt i formiddag fikk jeg en melding fra Maria. Hun ville gjerne presisere litt når det gjelder dette med erfaringer og sånt så langt.

«Helt siden starten i Bønes har vi hatt trenere som har prøvd å tilrettelegge for oss spillere på best mulig måte. Noe jeg også synes er veldig kjekt med håndball er alle de fine menneskene man møter og blir kjent med! Som jeg nevnte under praten idag synes jeg det har vært et stort skritt å gå fra 3.div til eliteserienivå, på flere plan. Men jeg gleder meg til å lære fra de andre spillerne på laget, og se fremgang på de tingene som jeg jobber med. Jeg føler at jeg kommer litt og litt mer inn i det, men jeg har en lang vei å gå».

Takk for praten Maria!