Hun ble kåret til verdens beste målvakt som 18-åring

Jeg innrømmer det glatt, startruck-faktoren var stor (og det med stor S 😊) første gang jeg «gikk meg på» Cecilie Leganger i Fana Arena.

Den første forsiktige samtalen før jul en gang førte til en noe lengre samtale nå på senvinteren.

For å rekapitulere: Cecilie Leganger, kåret til verdens beste målvakt som 18-åring, kåret til tidenes beste norske håndballspiller (på kvinnesiden) i 2018 (VG sin kåring av de 100 beste norske). Listen over mesterskaps medaljer er lang og inneholder EM gull, VM gull, tre Champions League gull, noen sølv, norske mesterskap, danske mesterskap, norsk sluttspillmester, slovensk serie- og cup mester.  For å nevne noen.

Begynnelsen

Cecilie begynte med håndball som 13-åring, mye av samme årsak som mange andre jenter; fordi venninnene gjorde det. I tillegg var Cecilie glad i idrett og lei av dårlig vær på fotballbanen. Og så «ville ikke mamma at jeg skulle få fotball-legger» sier hun med latter i stemmen.

Idrett har alltid «vært lett» for Cecilie. Hun forteller at hun fort kunne ha havnet i andre idretter enn håndball. For x-antall år siden var hun en periode innom friidrett hos Fana IL. Og måtte løpe runde på runde på runde på Fana Stadion. Akkurat den økten var utslagsgivende – ikke mer friidrett her i gården. Håndball Norge (og/eller verden ?) skal kanskje vere glad for at det ikke var noen fra kast-miljøet på akkurat den treningen. Drømmen den gang var å bli spydkaster som Trine Hattestad, men all løpingen var ingen direkte motivasjonsfaktor 😊.

I starten av karrieren som seniorspiller trente Cecilie (mye) med Fyllingen sitt herrelag. Her ble hun behandlet på lik linje med herremålvaktene. Det ble forventet at hun skulle redde de samme skuddene som guttene gjorde, hun skulle ha samme redningsprosent som det guttene hadde og hun fikk  samme tilbakemelding som guttene fikk. Dette var med på å forme målvakten Cecilie, og de direkte tilbakemeldingene var med på å gi henne den selvtilliten som trengtes for å bli en av verdens beste målvakter.

Det viste seg relativt fort at Cecilie hadde talent som håndballkeeper, og kunne nå langt. I starten var drivkraften det å mestre spillet og å ha det kjekt. «Det gikk litt av seg selv», som hun sier. Over tid ble motivasjonen «det å skulle bli best», og drevet fram av vilje og talent, samt at hun måtte lære seg å lage egne målsetninger, så ble hun nettopp det – best. Med landslagsplass, gjennombrudd og VM-suksess på hjemmebane i 1993. Med bronsemedalje, som beste spiller og beste målvakt 😊.

Legestudiet

Midt oppi alt dette valgte Cecilie å starte på legestudiet. Hvorfor i all verden denne kombinasjonen av toppidrettsutøver og medisinstudent? Hun sier at hun alltid har hatt en fasinasjon for faget medisin og hvordan kroppen fungerer. Og selv om hun var usikker på om det lot seg kombinere valgte hun å prøve. I dag har hun en grad i medisin – men som hun sier «jeg ble ikke ferdig lege, det viste seg å ikke fungere».

Kjendisstatus

Håndballjentene var på vei opp i Norge, med kjendisstatus og  «gjennkjennelsesfaktor» på listen over nye situasjoner å forholde seg til . Hvordan er det i dag? Er de fremdeles mange som nikker gjenkjennende? «Du er jo ofte innom i Fana Arena, er det de unge spillerne som vet hvem du er eller er det trenere, foreldre og andre på «skribentens» alder som helst vet hvem du er?»

Med latter i stemmen må hun innrømme at flertallet av de som nikker gjenkjennende i dag er i alderen 40+. Men det er fremdeles riktig så mange som sier «å se, der er Cecilie Leganger».

Cecilie levde som håndballkjendis i flere år, over 20 ble det vel til slutt. Både innenfor og utenfor Norges grenser. Sett sånn i ettertid, er livet på toppen av idretten (din) noe å anbefale? «Både ja og nei» kommer det forsiktig. «Du må virkelig elske det du driver med. Er du litt i tvil om du virkelig vil satse 100% må du tenke deg (godt) om, tviler du derimot over lengre tid er det kanskje best å si nei. Som toppidrettsutøver er du heldig som blir satset på, du er heldig som får vere en del av et utviklende miljø og blir satset på. Så er du sikker på at det er dette du vil er det bare å gå for det».

Oppturer og nedturer, lagspill og prestasjoner

20 år på toppen, uendelig mange oppturer men også en og annen nedtur. Er det mulig å plukke ut den «beste prestasjonen» på håndballbanen? «Å nei, det er vanskelig». Tre ganger har hun vunnet Champions League og alle tre gangene har vært forskjellige. Flere norske mesterskap, danske og et slovensk mesterskap, VM og EM. Alle betyr noe på hver sin måte. Det hun er mest fornøyd med av egne prestasjoner er de hun har fått til når resten av laget har slitt i motgang.

Håndballspill er (i utgangspunktet) et lagspill. Men det er ikke til å komme ifra at det på et lag finnes både lagspillere og solo-spillere. Cecilie har møtt mange av begge deler – er det mulig å få det til å fungere med begge typer på et lag?  «Svaret er ubetinget ja». Et lag trenger begge typer, men de(t) må settes (i) klare rammer slik at begge kommer til sin rett.

Målvaktstrener i Fana Håndball

Siden senhøstes 2018 har du (og Oddvar) vært en del av teamet rundt Fana Håndball sitt elitelag. Hvordan kom dette samarbeidet til? Litt historie; i 2016 ledet Cecilie er målvaktsprosjekt i regi av NHF Region Vest. Prosjektet ble kalt Tokyo 2020 og målet var at noen av deltakerne skulle bli gode nok til å delta i OL i 2020. Målvaktstalentene ble hentet fra  1.divisjon og eliteserien.

To av deltakerne den gang var dagens Fana målvakter, Synna Lien og Sofie Ege Grønlund. De møttes en gang i uken og på den måten ble kontakten knyttet, og holdt ved like også etter at prosjektet ble avsluttet.

Selv om prosjektet ble avsluttet var lysten til å jobbe videre med målvaktene fremdeles til stede. Derfor ble det «treningsbesøk» (både tilfeldig og planlagt) og til slutt ble Cecilie og Oddvar (Bjørnstad) en del av teamet rundt Fana sitt elitelag. Det var ikke alene keepertalentene Synna og Sofie som gjorde at «legenden» Cecilie Leganger inngikk samarbeid med Fana. Som hun sier : «det er en positivitet rundt Fana IL generelt og i Fana Håndball spesielt som gjør at du får lyst å vere med. I laget er det en lokkende positiv stemning med greie jenter som gjør det ennå enkelt å si ja når du blir spurt».

Teamet Leganger/Bjørnstad stopper ikke med å utvikle målvakten på øverste nivå i Fana. I samarbeid med Fana Håndball sitt sportslige utvalg har de nettopp startet opp et eget «Målvaktsprosjekt» for Fana Håndball sine målvakter i alderen 12-16 år.

Vi gleder oss til fortsettelsen 😊