Olivia tar imot gamle lagveninner

Olivia Lykke Nygaard. Om du ikke alt har lært deg navnet er det på tide å gjøre det nå. Hun er den ene av to nye i målvaktsteamet vårt. Vi har valgt å ta tak i unge Olivia dagen før Aker Topphåndball kommer på besøk i Fana Arena. 

Nå har du vært et par måneder i Bergen og Fana – hvordan har det vært så langt?

-Det har vært veldig bra. Laget har tatt veldig godt imot meg, og så var det litt gøy å flytte hjemmefra og skulle stå på egne bein for første gang. Det har rett og slett vært en fornøyelse så langt.

Hva gjorde at du og Fana valgte hverandre?

-Godt spørsmål (og så ler hun hjertelig). Jeg vet jo egentlig ikke hvorfor Fana valgte meg da (red. anmerkning: hallo …du er jo god i mål da), men jeg hadde flere samtaler alene med Erlend (Lyssand) og Erlend sammen med Cafu (Catharina Furnes). Og jeg hadde jo fulgt med på Fana og jobben de har gjordt med å bygge opp et spennende miljø. Jeg likte det jeg så. I tillegg nyter jeg stor tillit hos Erlend, og det er noe jeg ikke er vant til fra før.

Jeg vet du hadde eksamen i går, hva studerer du? Og hvordan går det å kombinere studier og håndballspilling?

–Nanoteknologi (og her måtte undertegnede google litt: i nanoteknologi lærer du om dei grunnleggende naturvitskapane fysikk, kjemi, molekylærbiologi og matematikk). Hvorfor? Det er emnene som er interessante. Jeg må innrømme at jeg studerer «kun» for ikke å sitte og stirre i veggen når jeg ikke driver med håndball. Håndballen har førsteprioritet og målet med studiene er å stå i alle fag, sier hun med latter i stemmen.

Hvor lenge har du spilt håndball, og hvilken klubb er egentlig moderklubben din?

-Jeg var rundt 11 år (6.klassen) da jeg begynte med håndball, i Oppegård. Etter to år som utespiller valgte jeg å begynne som målvakt – og der har jeg spilt i rundt åtte år nå.

Jeg var naturlig lat

Olivia om hvorfor hun begynte å stå i mål

Hvorfor håndball? Og i all verden (vil mange si) hvorfor står du i mål?

-Jeg ble mye mobbet på barneskolen. Så mye at jeg skiftet skole. Og i den nye klasse min spilte «alle» håndball. Da ble det til at jeg begynte også.

–Men jeg var naturlig lat, og etter to år fant jeg ut at målvakten, de trengte ikke løpe så mye som de andre. Og så spurte jeg om ikke jeg også kunne få stå i mål. Og så var det gjordt, . Selv om jeg fort fant ut at du trenger god kondis selv om du står i mål.

-Jeg var faktisk strekspiller til å begynne med, fordi jeg var høyere enn de andre. Men jeg likte egentlig ikke det. For jeg likte ikke å bli holdt og taklet og stoppet og alt det der. Da er det bedre å stå i mål og på en måte «være litt alene».

-I tillegg til håndballen drev jeg tidligere med fotball, tennis, svømming, dans. You name it….

Sånn rent treningsmessig og håndballmessig, var det stor overgang fra Aker til Fana? Eller er det slik at «at står du i mål så står du i mål»?

-Begge klubbene legger stor vekt på allsidig trening og de passer på at ikke total belastningen blir for stor. Den store forskjellen er basis treningen vi gjør sammen med Trigo. I Aker hadde vi ikke den type trening. Ellers er det mye likt

Dere (men det er her vi liker å si VI) er eneste klubben som til nå har tatt poeng fra Vipers Kristiansand. Håndballpresident Geir Kåre Lio sa før semifinaletrekningen at «han liker Askeladden i norsk håndball og det viser Fana at de kan være» – er dere en Askeladd som nå skal ut i semifinale mot Vipers? Og selv om du ikke var med i fjor, hva tenkte du da det også i år blir semifinale mellom Vipers og Fana?

–Æh, jeg er egentlig dansk og kan ikke så mye om Askeladden … (her må undertegnede inn og forklare at Askeladden er den yngste unggutten og lillebroren som ingen forventer noe av, men som likevel seirer til slutt. En type «underdog» blir vi enige om). Semifinalen mot Vipers blir helt klart en tøff oppgave, spesielt på bortebane.

-Å få bortekamp mot Vipers i semifinalen, for andre år på rad er nesten litt komisk (om det går an å si det?) På en måte ble vi litt skuffet, men vi har vist at det ikke er en helt umulig oppgave. Så ……

Men før vi kommer til semifinalen så er det lørdagens kamp mot Aker som har fullt fokus. Og Olivia, Aker er gamleklubben din, har du litt inside information til oss?

Hjertelig latter … – Nei, jeg har egentlig ikke det. Selv om jeg kjenner jentene så er det nye trenere i klubben denne sesongen og jeg vet ikke lenger hvordan de trener og alt det der. Flere av jentene er blant mine beste veninner, som jeg naturlig nok kjenner veldig godt. Men samtidig så kjenner jo de meg og mine svakheter og styrker.

Her må undertegnede skyte inn at jeg synes du skal gjøre det Sofie Ege Grønlund gjorde det da hun besøkte Fana Arena med Storhamar her for litt siden. Hun stengte buret for gamle lagvenninner.

Men hvordan blir det sånn egentlig å spille mot gamle klubben?

-Det er det enkelt å svare på, jeg gleder meg!

Lagene har vel møtt hverandre fire ganger på øverste nivå, og begge lagene har hatt det med å vinne på hjemmebane? Hvordan går det i morgen?

– Våre ambisjoner er Topp 5, mens Aker har uttalt at de er fornøyd med å beholde plassen i REMA 1000-ligaen. Men Aker har gjordt sine saker veldig bra i høst så det blir ingen lett kamp lørdag ettermiddag.

– Vi vet at det slettes ikke blir noen «walk in the park», men går selvfølgelig for seier. Aker er et stå på lag som ikke gir seg, så vi må møte opp fra start og ikke gi oss før kampen er ferdig.