Bare nesten …..

Det gikk nesten da.

Det gikk fort i starten av kampen, og Kizza satte inn kveldens førstemål etter bare knappe 30 sekunder. Etter det ble det litt sånn ett mål til meg og ett mål til deg der ingen av lagene greide å riste av seg det andre. Og på tribunene satt 451 forventningsfulle tilskuere og øynet et håp om at endelig, endelig skal vi ta Molde. Nå skal ikke vi påstå at alle 451 var Fana tilhengere, men støymessig vil vi si at et klart flertall var hjemmefans.

Molde spilte seg til et lite overtak til pause da de la på til 12-16 med knappe 1 ½ minutt igjen til hvilen. Og hjemmepublikummet var fortsatt ørlite optimister.

Andre omgang startet med et par Fana scoringer og det gikk nesten fem minutter før Molde fikk sin første scoring i etter pause. Molde holdt avstanden på to og tre mål utover i omgangen helt til vi utlignet til 24-24 i det tjueandre spilleminuttet.

Nå steg både pulsen og optimismen fra tribuneplassen. Men da Molde på nytt gikk ifra og la på til 25-27 med to minutter igjen å spille måtte vi innse at der gikk toget. Og da gjestene fikk straffe med 30 sekunder igjen å spille stengte de definitivt dørene for Fana seier denne gangen.

Jeg tror kanskje vi ville for mye, gjorde tingene litt for kjapt i stedet for å gjøre dem ordentlig,

Maren til BA etter kampen

Kizza slapp til med 10 scoringer i dagens kamp og i tillegg var hun nest sist på 6 av målene våre. Hun ble vel fortjent kåret til vår beste spiller i kveld.

Neste gang, jenter, neste gang…. Da tar vi også Molde!

Men nå er det Vipers i Kristiansand neste onsdag som gjelder.