Foto: Bjørn Erik Nesse

Et noe redusert lag spilte seg opp i andre omgang

For å bruke Erlend sine ord før kampen; «Vi er truffet hardt av både Corona og ettervirkningene av Corona». Og reiste til Hamar med bare ti spillere, men Kenneth Gabrielsen (Storhamar sin trener) sin kommentar til det var at «Fana er et lag som aldri gir seg så …..»

Med det som bakteppe ble det kamp på Hamar. Og 2-0 til hjemmelaget etter bare 50 sekunder, før Marit satte inn vårt første mål knappe minuttet senere og Maren utlignet like etterpå.

Og delegaten stoppet kampen på grunn av «nummer-trøbbel» på Marit sin drakt, og vi lærte at i vask kan et 8-tall fort bli til ett 3-tall. Men nummertrøbbel fikk heldigvis være nummertrøbbel og kampen ble satt i gang igjen. Og Storhamar dro effektivt ifra og til pause var ledelsen på hele 9 mål. Å slippe inn 17 mål på en omgang mot Storhamar er ikke dårlig, men å bare sette 8 baller bak Sofie i Storhamarmålet, det kan ikke kalles godkjent.

Det såg stygt ut med tanke på sluttresultatet, selv om det var lenge igjen å spille. Olivia fikk et smell av et skudd i kroppen tidlig i andre omgang og måtte ta telling på benken. Storhamar gjorde mange tekniske feil tidlig i andre omgang, men avstanden på 9 mål holdt seg den i alle fall om vi ser på de første minuttene. For sakte, men sikkert begynte jenten våre å plukke målene Storhamar var foran til pause. Med knappe åtte minutter igjen å spille var stillingen 23-19 og det var igjen spenning i kampen. Vi gikk over til 5-1 i forsvar og kriget videre før det hele endte 28-24. Men vi gav oss aldri og tar med oss en god andre omgang inn mot neste kamp.

Marit ble vår beste spiller denne kvelden. Nå venter Larvik hjemme på søndag…..du kommer vel på kamp?