Foto: Bjørn Erik Nesse

Om jeg var nervøs? Gjett om…

Når vi kjenner fasiten så er det lett å si at etter vi la på til 2-1 så var det full fart forover og takk for oss. Kjepphøye? Tja, men det er kanskje lov på en kveld som denne? Men det innrømmes likevel glatt at pulsen var høy og det var en god grad av nervøsitet de siste minuttene. Spesielt med Tertnes sin redusering til 24-28 med seks minutter igjen – alle som ser på håndball vet at fire mål på seks minutter ikke er en umulighet å hente inn.

Men tilbake til start. Ifølge kamprapporten var det 1.191 tilskuere som hadde møtt opp i Åsane Arena denne torsdag kvelden. Og i motsetning til tidligere år så var vel Fana for favoritt å regne denne gangen.  

Celine tok ansvar og satte inn kampens første mål (fun fact; hun fikk også kampens første advarsel). Og hvor lenge var vi i paradis? Jo, i nøyaktig 49 sekunder, for da utlignet Tertnes. Men sett i ettertid, er det lett å si at nærmere kom de aldri denne kampen.

Jentene vår tok kommandoen og styrte kampen. Kanskje litt hardhendt til tider, iallefall mente dommerne det der de dømte straffe til Tertnes både «i tide og utide» (selvfølgelig helt objektivt sett fra tribunen). Til pause ledet vi hele 20-14, uten at det gjorde et par stykker i publikum helt trygg på seier av den grunn.

Andre omgang startet som den første sluttet, med Fana i føringen. Tertens la om til både 5-1 og 4-2 i forsvar, da med et spesielt fokus på Kizza og Celine. Vi brukte litt tid før vi løste det spillet og Tertnes spiste seg sakte inn til 24-28 med knappe seks minutter igjen til full tid. Men vi fant ut av det og, og da dommerne blåste av hadde vi satt 32 baller bak Tertnes sine målvakter mot deres 27 baller i vårt mål.

Oda ble kåret til vår beste spiller, og hvordan hun får tak i alle innspillene fra spesielt Kizza og Celine – det er fremdeles en stor gåte for meg. Men hun endte opp med 8 mål i dag, Oda.

Foto: Kjell Eirik Henanger