Foto: Njål Arnar Johansen

Nytt møte med Vipers venter jentene på onsdag

En god ting kan ikke sies for ofte, og vi har vel fortalt det en gang eller to nå, at så langt i sesongen er vi de eneste som har tatt poeng fra Vipers.

Onsdag er det klart for ett nytt oppgjør mot/med (stryk det som ikke passer) serieleder Vipers Kristiansand. Vi husker alle hvordan det gikk i september da Sara utlignet etter innspill fra Kizza knappe minuttet før full tid (PS: vi velger helt å se bort ifra hvordan det gikk i NM semifinalen ikke mange ukene etterpå). Og Ida avsluttet kampen med redning fra Nora Mørk med drøye 15 sekunder igjen på klokken. Det hele endte 33-33, jentene jublet og publikum gikk av skaftet.

Foto: Njål Arnar Johansen
Foto: NJål Arnar Johansen

Vi har tatt en prat med keeperhelten vår fra den kampen. Ida (Drønen for de som fremdeles ikke er kjent med navnet) kom inn litt uti kampen og da dommerne blåste for full tid stod hun igjen med en redningsprosent på 45. Ikke dårlig det, mot ett av Europas beste lag.

Men du, det er kanskje ikke så mange i Fana sitt publikum som kjenner deg ennå, så vi må få litt bakgrunnsinformasjon – litt sånn som hvor du kommer fra, og hvilke klubber du spilte i før du kom til oss i Fana?

Jeg kommer fra Samnanger. Vil du ha alle klubbene? kom det smilende fra Ida. Vi ble enige om å ta de siste. Forrige sesong var jeg i Åsane, der det bare ble trening siden vi ikke fikk spille kamper. I tillegg har jeg en sesong i Førde (1.divisjon) og jeg har spilt i Fredrikstad Bkl.

Nå falt det likevel naturlig å spørre etter moderklubben. For Samnanger er en ikke så alt for stor kommune som i vest grenser mot Bergen, og det er ikke gitt att alders-kullene er store nok til å kunne spille håndball.

Jo, da. Moderklubben er Samnanger. Og håndball-laget ble til da Benedicte Frøland Nesdal (som nå spiller i Fredrikstad Bkl) kom flyttende til Samnanger. Der spilte vi til hele laget gikk til Bjørnar som 12-åringer.

Foto: Njål Arnar Johansen

Du er målvakt, og det er mange som mener at «du må vere litt gal» for å stå i mål. Stemmer det? Kreves det en «spesiell personlighet» for å frivillig gå inn i målet på en håndball kamp?

-Ja, det tror jeg nesten.

Har du alltid stått i mål?

-Ja, det har jeg. Det ble litt sånn at på første trening så måtte/fikk alle prøve seg i mål. Og da treningen var over var det ingen som meldte seg frivillig. Mens «alle» sa at «Ida, du var flink». Og etter litt gruppepress sa ga jeg meg og sa ja. Det er i alle fall slik jeg husker det.

Men du, hvordan trener en målvakt i dag? Er det lett å drive spesifikk egentrening når du står i mål?

-Siste året i Bjørnar var jeg heldig å få vere med på det jeg kaller skikkelig keepertrening. Mye trening uten skudd, spenst-trening og ellers øvelser du ikke trenger skudd mot deg for å gjennomføre.

-Og slik har vi det i dag og. Vi har mange øvelser som vi kan ta med oss og gjøre (nesten) hvor som helst. Det er egentlig mye vi kan gjøre alene

Som målvakt, hvordan forbereder du deg til kamp? Og samarbeider du og Olivia under forberedelsene? Eller er det litt sånn at hver målvakt sin forberedelse?

-Litt forkjellig. Jeg ser litt video, men ikke for mye. Da kan det fort bli litt kaos. Men jeg ser jo litt på skuddmønstrene til utvalgte spillere og sånne ting. Og så hender det at vi diskuterer hvordan vi skal stå mot de ulike spillerne.

Oddvar Bjørnestad, som tidligere trente Cecilie Leganger er målvaktstrener for Olivia og deg selv. Hvordan er det å ha en så dedikert og meritert trener?

Veldig gøy! er det kontante svaret. Enkelt og greit.

Da du ble «kastet inn» i kampen mot Vipers hjemme i Fana Arena i høst – husker du hva som gikk gjennom hodet ditt da? Eller er det bare et tåpelig spørsmål fra en nysgjerrig skribent?

-Hm, hm. Jeg pleier ikke å tenke så mye over hvem vi spiller mot. Når jeg får beskjed om å gjøre meg klar til å gå på banen så gjør jeg det. Og med fullt fokus på den jobben jeg skal gjøre. Hvem vi spiller mot betyr egentlig ikke så mye.

(Nå mistenker jeg at dette var et tåpelig spørsmål …)

Foto: Njål Arnar Johansen

Onsdag er det tid for kamp mot Vipers igjen – hva tenker du før kampen? Er det bare en helt vanlig dag på jobben? Eller?

-Egentlig ja. For oss er det en helt vanlig kamp. Vi må uansett motstander vere «på» hele tiden. Fra start til slutt. Spille vårt spill og gjøre det vi er gode på. Så får vi se. Vi skal i alle fall gå på banen og gjøre vårt aller beste.

Men før vi gir oss, hva skal du bli når du blir stor?

-Jeg har gjordt meg ferdig med en fotografutdanning. Og for å ha noe annet å gjøre enn «bare» håndball så driver jeg og tar ett årsstudium som Personlig Trener. Så får vi se hva som skjer den dagen jeg ikke spiller håndball lenger.